Linda Petrine Røreng

Uansett nært eller fjernt har du alltid stilt opp og gitt styrke. Jeg er evig takknemlig Linda.

Kjære tante Linda! Dere var en stor og flott gjeng på 6 søsken i Setvika, to gutter og 4 jenter. Kåre Linda og Camilla, Jorun, Johan og Astrid. Som tante uten barn var du en drøm for oss tantebarn og komme til. Jeg husker du var så pen, vakker i tøyet og satt ute i solen som gav deg en nydelig farge i ansiktet ditt og på bena. Du ble et forbilde på mange måter. Din gjestfrihet når vi alle kom til deg, eller når Edin levde, til dere begge. Det var alltid liv i huset, særlig i Glomfjord, men du tok det med til Hemnesberget når dere flyttet dit. Fiske, rense fisk, spise fisk og masse latter. Dere du og Edin hadde en hytte som ble mye brukt, husker ikke helt hvor det var, men jeg var med noen ganger. Når dere søsken var samlet var stemningen høy, spilte kort eller dro på tur, det var alltid noe gøy som skulle skje. Aldri husker jeg krangel eller sinte folk rundt deg. Men du var kjæringa mot strømmen, det er det ingen tvil om, og du sa rett ut hva du mente. Husker en gang jeg var hos deg i julen etter at Edin var død, vi skulle gå julemarsjen, noe jeg var med på i mange år på Hemnesberget. Men, vi måtte gå motsatt vei av de andre, for du skulle vanne blomster og innom minst tre venninner på veien som du passet huset til. Jeg husker det var litt pinlig og gå og si hei til så mange mennesker, for vi gikk jo dem i møte. Og ikke minst.. du gikk inn og forlangte at vi skulle ha medalje.. dere er jo ikke registrert en gang sa de.. men da ble du bøs og lurte på om ikke de skulle ha penger, det måtte vel være det viktigste Vi fikk medaljer og jeg lærte at det umulige er mulig! Dere søsken var så glade i hverandre, dere var tre jenter som dro til Lillehammer og jobbet på kostskolen på Grimerud. Der var det bare gutter og en 8 seter husker jeg. Dere var på kjøkkente og hadde med dere gode papirer. Bestemor hadde jobbet på kjøkkenet på hotellet i Glomfjord og dere var alle gode med å lage mat helt fra bunnen av. Har sett bilder fra dere der, flotte jenter. Særlig humor var noe som fulgte dere. Det var gøy å komme til dere.Enten sto huset på hode der alle stekte fiskekaker, eller de røkte fisk i hagen, eller hadde store utflukter med mat som ble fraktet i tretiner. Det var ikke plass i sekker til kaker, derfor ble kakene gjemt under steiner og spist på tilbakeveien. Du og Edin hadde mange fine år, jeg vet han var veldig glad i deg og du tok deg så godt av han når sykdommen kom. Han fikk så god pleie og levde nok veldig lenge i forhold til sykdommen. Du ble sliten da, husker mor ble ringt etter og hun reiste, men da døde han mens hun var på vei. Naboer og familie av Edin var bekymret for deg, du gav alt. Så mange minner jeg har fra reiser til nord for å besøke deg etter hans død, vi holdt kontakten, du var min yndlingstante. Vi skal ikke snakke om at ting endret seg for deg og alderdommen kom. Men det ble umulig å kunne hjelpe deg. Heldigvis overtok da min søster ansvaret for deg, det hadde ikke jeg fått til. Hun har gjort så du fikk plass på heimen, huset kom til de som skulle ha det. Der overtok ikke vi i familien noe, men det var ditt valg. Side 2. Du fikk et rom, tilpasset deg og ditt liv disse siste 5 årene. Det syntes du var helt fint. Alt er bra med meg, jeg har det godt sa du. Eva passet på at du hadde klær, og fulgte med på at du fikk kake til bursdagen og julegavene kom på plass. Det viktigste disse årene for deg, var å se andre mennesker og ikke lage mat selv. Bare være en del av mange uten noe mas. Hemnesberget er ikke det enkleste sted på jorden å reise til å besøke noen, og du som vår mor Jorun, var ikke så veldig interessert i andre enn de som var der dere bodde. Det har vel noe med demens diagnosen å gjøre som rammer så mange. Skal ta med to ting til som er veldig viktig: Du var en sann kristen og elsket å mate fugler. Det er det mange som vet mer om enn jeg, men fuglene var det mange hundre av og måkene var jeg med å fot fulgte ned til havet, de små. Da de hadde kommet ned på bakken og det var umulig for dem og finne fram nå til dags helt til havet. Vi var sammen i kirken da den nye kirkeboken kom, vi står først der du og jeg. Mulig det har kommet ny bok etter det.. det var på 2000 tallet. Tror eller jeg vet at ditt arbeide med blomster og tilskudd for å holde menigheten bra var kontinuerlig. Du var et solid menneske. Det har dere alle søsken vært! Du har gitt meg så mange turer rundt på Hemnesberget gjennom de årene du bodde der, Guds vakre natur er ikke oppskrytt, å si om denne perlen av et hjemsted. Jeg vil takke for alt du har gjort for oss alle, du var med å sy bunader både til meg og søster, du og mor snakket sammen hver dag kl 17 i mange år på telefonen. Dere var en søskengjeng tvers igjennom på tross av landegrenser. Kan ta en liten historie til.. du og Edin reiste endel, og du reiste også etter hans død. Du, Mor og Camilla satt på toget fra Norge til København til Johans 60 års dag.. da kom tollerne og spurte om dere hadde noe og fortolle..» nei det har vi ikke for vi er bare tre søsken som skal i bursdag til broren vår», sa du.. det lo vi ofte av. Kjære Linda, kjære tante, siste i flokken.. dette er tungt. Men vi skal ta med stafettpinnen, bringe humøret og ærligheten videre i din ånd. Du blir aldri glemt, bare gjemt i våre hjerter. Hilsen Bente og Eva.

Gang på gang fikk vi komme på ferie. Din gjestfrihet var enestående.

Trygt å vite at du har gått videre til liv!

Så rart at du også er borte nå....

Du og mor sto hverandre nære i alle år. Brevene gikk flittig mellom Alversund og Glomfjord. Så overtok telefonen, og dere snakkest tidt og ofte på tlf. Det var alltid kjekt for mor å få høre nytt fra Glomfjord. For meg var du en spennende tante og mors tvillingsøster. I alle år sendte du julepresanger, Og julepresangene fra deg, de duftet julepresanger. Da jeg ble voksen, fortsatte du å sende til mine barn. Er Så takknemlig for hva du har vært for meg. For noen år siden besøkte jeg og Torleiv deg på Hemnesberget. Det var så kjekt å se deg. Ungdommelig og fin var du, og moderne på håret. Det var trist da vi fikk høre om din etterhvert skrantende helse. Men høy alder det fikk du, og du BLE eldre enn tante Hanna, som ble 95. Lyser fred over ditt minne️❤️❤️

Jeg kjente deg aldri, men hørte ofte om deg. Du var min kjære mormor, din tvillingsøster, sin gode samtalepartner og støtte i alle år. Dere hadde nok et tett bånd. Kanskje dere møtes igjen nå. Lykke til videre på reisen.

Edin Lindas mann, øverste rekke tredje siste. Edin var ansatt i Norsk Hydro i Glomfjord. Linda og Edin flyttet fra Glomfjord tilbHrmnes på 60 tallet.