Du kära faster Signe som gjorde mina Skälvattnets somrar till trevliga minnen.
Idogt arbetande,med räfsan i händerna eller vid kaffeelden, klingade skratten och berättelser om kärringfall, fiske, hjortron och fjällturer.
Allt som ni, pappa och du Signe delat och som jag fick ta del av, kom att göra att det för mig bara finns ett "dit hem".
Tack för all kärlek och som jag har beundrat din styrka, du är en stor förebild.
Du kommer vandra med mig på dina barndoms stigar och nejder i minernas evighet
/Helena
En ängel flög förbi
Mot himmelen så fri
Men hon lämnade sitt leende
På vår jord
For oss som vokste opp i Svenskbyen på åttitallet, var Signe mer enn en person. Ja, mer som et begrep eller en institusjon. Nært knyttet opp til sin virksomhet på "Lillebutikken" eller samvirkelagets filial i nabolaget. En sterk, varm og arbeidsom dame som alltid kunne skøye og prate med oss som stakk nesen innom etter skoletid. Alltid med en lun kommentar på lur og et glimt i øyet. En dame som representerte det gode i nabolaget. Det nære, det trygge og det forutsigbare. Jeg har mange gyldne øyeblikk å takke Signe for. Da vi ble eldre skjønte vi også at livet ikke bare var en dans på roser, men tidvis kunne være en vals blant torner. Signe frontet også det på varmeste vis ved å vende det andre kinnet til.
Det bodde mye livsvisdom i hun som nå har gått bort. Jeg kommer til å savne henne. Lenge. Men jeg er også priviligert som har så mange gode minner å se tilbake på.
Fred over ditt minne, Signe Teresia Klæbo, hvor enn du er på ferden. Vi er mange som minnes deg med andakt og glede.